Topptur i Valdresflye
28 . March 2014
Antall netter: 2     Med på Tur: Erik Hande, Fredrik Svartdahl, Geir Hoksnes, Håvard Djupedal og Peter Gulliksen Vi satt en tilfeldig dato for topptur på ski i mars, og hvem kunne vite hvor FANTASTISK vær og føre det skulle bli!? Gutta dundret ut av Oslo før køen og satte kursen mot Beitostølen for å møte en viss snøscooterfører på kvelden. Før turen vurderte vi sterkt å kjøpe en ny Bergans Wigglo, men vi fant ut at vi ikke rakk å teste telte før vi dro så det ble utsatt. Hadde vi visst hva som kom til å skje på turen hadde vi kanskje valgt annerledes, men mer om det senere. Etter burgere, pissestopp og generelt mye prat mellom bilene via mobil (husk jaktradio neste gang) sklei vi inn på parkeringsplassen ovenfor Beitostølen og pakket ferdig sekker og skiftet fra urban til turbekledning. Etter en morsom og tidvis svært skremmende snøscootertur opp til Valdresflye vandrerhjem stod vi igjen helt alene på et snødekt landskap, bare avbrutt av de såvidt synlige takene på vandrerhjemmet og en KOLOSS av en brøytebil som skulle åpne veien etter helgen. Feller ble vippet ut av sekken og påmontert skiene og første lass med bagasje ble fraktet i retning camp (ca 1km fra veien). Bissen og Kefas dro tilbake for å hente resten av bagasjen, og etter å ha beundret brøytebilenes kraftige freser, stusset vi litt på tilbakeveien når resten av gutta stod og gravde for harde livet. Snødekket var jo hardt, måtte vi virkelig grave plass til å sette opp teltet?! Vel fremme kom forklaringen, teltposen NOEN hadde hentet på lageret inneholdt IKKE teltstenger! OK, skulle vi først ikke ha teltstenger på vintertur midt oppå snaufjellet kunne vi virkelig ikke valgt en bedre anledning. Vi gravde oss ned 1 meter og reise en levegg på 1 meter rundt hullet, egen trapp med dedikert pisseplass samt spiseavdeling og kjøkkenhylle ble tryllet frem. Etter et bedre måltid lå 5 mette karer i posen og stirret på stjernene og gledet oss over stjerneklar himmel og nesten INGEN vind. Fantastisk! Lørdagen startet like flott som fredagen sluttet. Vi stod opp til strålende sol i 7-draget og Absalom disket opp med deilig frokost og en assortert matpakke til alle mann. Avreise kl. 08.05 var helt i henhold til plan og vi bare gliste når vi stirret gjennom solbrillene opp mot de hvite spisse fjelltoppene vi skulle bestige! Etter mange traverser og noen pust i bakken stoppet vi for lunsj, før vi raste avgårde videre oppover mot toppen. Underlaget var hardt og usedvanlig lettgått, selv etter at solen lagde slush av det øverste laget. Fem mann snirklet seg omsider frem til topp nummer 1, nemlig Rasletinden 2105 MOH :) For en glede å spise varm lunsj på noe som føltes ut som Norges tak i solbrillevær tilnærmet vindstille! Mordekai prioriterte å få en lugn og behagelig nedstigning så han tok fotokameraet sitt og returnerte til camp, mens Bissamosj, Stormester Enernok, Absalom og Kefas fortsatte innover fjellene på jakt etter 3 2000-meterstopper til. På ønskelisten stod nemlig Mugna, Vestre og Austre Kalvehøgde. Vi så formelig for oss utdelingssermonien på julebordet hvor 4 lenker på toppturmedaljen skulle deles ut!! Med dette som bakteppe langet vi ut og besteg topp etter topp, og dyktig slitne var vi klar for nedkjøringen som nå stod foran oss. MEN, det kom et stort men... Den ruten ned fra fjellet vi hadde sett for oss viste seg å være mer et stup enn en fin trasé, så etter en liten tur i kjelleren for å hente pågangsmot tok vi fatt på len lange veien hjem. Nå hadde sola rukket å slikke på horisonten og dermed ble det isete og stadig mørkere. Bissen, Absa og Enernok reiv av seg fellene og satte utfor etter å omsider ha halvveis besteget Rasletind nok en gang, mens Kefas stavret seg nedover på fjellski med fellene fortsatt påmontert. Vel nede i camp var det gjensyn med en noget bekymret Mordekai som igangsatte diskusjonen: Når skal man egentlig melde fra om at noen er savnet? Stemningen blant oss alle var helt klart for å skifte fra svett tøy og legge seg i posen for en pust i bakken, og flertallet tok seg en 30 minutters powernap. Deretter stod det en deilig middag på agendaen etterfulgt av den sedvanlige diskusjonen rundt lavvologen, turdrømmer, stjerneskudd, utstyr, familie/venner, etc. Søndagen var en like flott solfylt dag, og frokosten ble unnagjort mens vi pakket ned camp og satte kursen tilbake til Valdresflya Vandrerhjem for å møte snøscooteren. Etter en hyggelig prat med bestyrer på vandrerhjemmet fikk vi som årets første gjester smake på a' mors vafler laget helt uten bruk av egg må vite. Vi trøkket nedpå vafler og satte ivei på snøscooteren retning Beitostølen. Absa og Enernok på bakerste vogn forsøkte seg på ymse aktiviteter på bakerste slede helt til de innså at sjaføren hadde speil og bevitnet seansen. Lettere beskjemmet satt de seg på plass igjen. Turen tilbake ble unnagjort i en fei og nå stod neste punkt på agendaen.... Beitostølen SPA! En tur på porselen, en god dusj, badstu og svømming gjorde godt for slitne kropper. Middagen ble lagt til hjemturen og Fagernes bød på sine beste menn som tilsynelatende hadde nachspiel kl. 14 på søndag. 2 av Fagernes sine unge piker Natascha og Olivia stakk også innom for å krydre klientellet på Pizza og Hamburger-sjappa. Alt i alt en fantastisk tur med en fantastisk gjeng!
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *