Snare River, Canada
26 . September 2014
Dag 1 Endelig har vi kommet oss ut i villmarkenm, og omsider har vi forlatt Yellowknife. En by som aldri kommer i noen reisebøker som topp 10 reisedestinasjoner. Reisen over til Canada på tirsdag gikk veldig fint, med unntak av noen kolli som manglet. De fleste ankom onsdagen, men en tønne fikk vi aldri. Den inneholdt all maten fra Norge, så Toros assaorterte gryteretter ble erstattet med diverse Canadiske produkter som vi er spente på hvordan smaker. I tillegg til diverse utstyr som økser, tau etc. som vi enkelt fikk kjøpt inn, forsvant alle lappesaker og repputstyr til kanoene. Vi får derfor håpe på det beste, og være glad for at Lavvologen har vært såpass mye på tur at vi alle kunne stilt som raftingguider i en hver kategori 3 elv. Morgenen i dag startet med en bedre frokost på hotellet, før vi kom oss på et lite småfly som tok oss fra Yellowknife til Wekweeti på 50 miutter. Wekweeti er en liten landsby med 200 innbyggere uten veiforbindelse. Spenningen og gleden var tett oppunder maks på skalaen mens vi monterte kanoer og la i vei på Snare Lake. Været var fantastisk og langt varmere enn forespeilet. Vi angrer derfor på at vi ikke har med myggmiddel der vi sitter å spytter og harker fluer og mygg. Dagens padleetappe ble hele 23 kilometer. I morgen begynner morroa med elv, stryk og fossefall. Nå sitter vi rundt bålet, og det føles som en ekstra sommerkveld i september. Dagens festmåltid var som seg hør og bør biff, og mens solen nå går ned har Fredrik funnet frem blokkfløyta og stemningen er fantastisk.   Lavvologen hilsen til alle der hjemme.   Dag 2 Etter en deilig natt i den nyinnkjøpte Wiggloen under dansende nordlys, minusgrader og frost på duken våknet vi til lett oversskyet vær klare til andre dag i canadaeventyret. Dagens padleetappe begynte med solskinn, medvind og flanellskjortevær, men endret seg raskt til motvind og sludd. Under lunsjen dukket imidlertidig solen opp igjen og vi gjorde oss klare til strykpadling. I påvente av Potifar og Mordekai sin kanorigging, flekket Bissamosj og Stormester fiskestanga. Og etter ikke mange kast bet den første ørreten på. Stormester var imidlertidig litt for ivrig og glapp øringen ved ripa. Men fiskeeventyret hadde så vidt startet! Stormester landet en flott gjedde og en harr, og ikke lenge etter smelle det i snella til Bissamosj. Ei diger røye som etter noen minutters kamp klarer å vri seg løs – det vil si snøret ryker. Men ikke så lenge etter står stanga i bue igjen. Og etter en god halvtimes kamp og uttretting, lander Bissamosj en 3 kilos ørret mesterlig i land. Mordekaien får etterhver kastet ut sluken sin og ikke lenge etter sitter Gjedda på, turens største hittil. Jubelen står i taket og livet smiler! Tankene går hjem til Kefas, som vi gjerne skulle hatt med oss og som hadde fortjent å oppleve dette.   Strykpadlingen går uten dramatikk, og nå nyter vi solnedgangen på en grusbanke ved siden av elva. Et fyrverkeri av bjørk i høstfarger og pastellfarget himmel. Og dagens fiskefangst vokser seg bare større og større utover kvelden.   Med det hilser vi til alle der hjemme.   Dag 3 Natta var kald. Guttene våknet opp til barfrost og skyfri himmel. Vi dro avgårde på det som skulle bli et storslaget padleeventyr. Det startet med små rutsjebaner, hvor vi også plukket opp to harr. Så tok farta på Snare seg grundig opp og Poti og Morde fikk teste sjøbein og svømmeferdigheter. Poti og Morde ble trukket under vann der de fikk storstilt massasje av store steiner. Men de kom heldigvis fra det med noen blåmerker og litt tjafs. Til alt hell var Allyen uskadet og kjærlige logebrødre kom til og fyrte lunsjbål og tinte frosne elvehjerter. Så gikk turen videre med nye heisatakter hvorpå samtlige logebrødre viste ypperlige kanoferdigheter. Før vi skulle slå leir for kvelden toppet Morde og Poti laget og kjørte skuta til bunns – igjen. Da kanoen satte seg fast i en stein tok Poti et svalestup i elva til stilkarakter 19,5. Og etter å ha karret seg opp i Allyen tok det ikke lang tid før Morde joinet og Allyen la seg opp ned i vannet. Nye svømmemerker ble utdelt. Behovet for å slå leir ble prekært og vi fant oss en nydelig paradisisk kulp der selveste gråvein - ulven Mordekuc Bezdialis - kom tuslende i siluett oppe på åskammen med ei hara i bettet. Vi slo med en gang leir og la på sprang etter ulven. Nå tørkes det klær i stor stil rundt bålet og vi ler og kjaser og storkoser oss. Det er nå stjerneklart og vi venter på nordlys og ulvehyl.   Dag 4 Det ble dessverre ingen ulvehyl i løpet av natten. Derimot bidro flere av brødrene med bjørneimitasjoner, les snorking. Det er som det skal være når Logen er på tur. Nok en gang våknet vi til deilig solskinn. Frokosten besto av en deilig pannekakebonansa. I dag har vi hatt fin kombinasjon av padling i stryk og i vann. Vi padler i fantastiske omgivelser med flotte høstfarger. Disse kommer virkelig til sin rett når vi bader i solskinn. Dette er høsttur på sitt beste. På ett av vannene får Effern og Stormester øye på en flokk ender. Etter litt rutinert taktisk padling, lader Stormester hagla og får skutt tre ender. Flott levert av Stormester!   Noen av strykene vurderes av såpass heftige at vi må benytte linene. Mot slutten av dagen velger Effern og Stormester å sette utfor som første skute i et stryk som buldrer som lyden av Dovre som faller. Tidlig i stryket, som likner mest et sluk, blir de kontant satt ut av spill. På et blunk ligger kanoen opp ned med mann seilende ved siden av. Andreas kom seg etterhvert i land, mens Erik slo følge med kanoen etter cirka 300 meter. Ingen personskade og kun en liten rift i kanoen ble konklusjonen. Vi andre skjønte at det eneste riktige var å line kanoene trygt ned. Med to kalde brødre var det bare å finne camp så fort som mulig. Selv i et steinete landskap finner vi en camp, som med litt modifikasjoner, blir riktig så flott. Maten smaker ekstra godt når vi kan spe på med seks deilige andebryst. Nå sitter vi her å nyter nok en fin leirkveld med pagodebål og flytespill.   Dag 5 Regnet og snøsluddet vi hadde forventet i løpet av natta kom aldri. Istedet våknet vi til gnistrende sol og nær skyfri himmel. Det er god stemning i leiren. De våte klærne fra i går ble tørka på pagodebålet og nå er vi fit-for-fight igjen. En optimistisk gjeng har tro på å gjøre unna det som er igjen av stryk ned til Indin Lake. Vi skal i alle fall til ”pytten” før siste strekke blir vi enige om.   Så setter vi fart. I dag ble det mye lining. Elva har litt for lite vannføring, og da blir det risikabelt å padle. Man renner på steiner og strømninger som vipper kanoene rundt som om de var kebabkjøtt på en stang. Lineetappene går for øvrig veldig fint. Mot slutten får vi imidlertid nok vann og en herlig padleetappe. Det går fort og er utrolig gøy! Da Mordekai og Poti kommer padlende i et stryk ser de plutselig noe hvitt på elvebredden. Det er skinkene til Enernokken, Stormester’n, som er på et litt akutt ærend. Ikke langt unna står Effer Fræmen og går over kanoen deres. Den lekker som en sil og gutta sitter og øser vann ut av Allyen mens de padler.   Så når vi pytten. En oase som oser av deilige leirplasser og ordentlig Canada-villmark. To ørner viser vei til camp og vi finner en leirplass så innbydende at selv damene våre der hjemme ville elsket den. Mulig de hadde vært mer skeptiske til alle dyresporene i sanda ved vannkanten. Vi ser flere bjørnespor, noen små og noen gedigende, og flere elgspor. Det største elgsporet tilhører en elg vi gjerne skulle ha sett luntende forbi. Han kunne antakelig båret hele gjengen på ryggen. Med bagasje og en Ally i geviret.   Bålgruppa går fort i gang med å bygge rekordstort pagodebål. Et bål som gleder oss, bjørnene og sikkert også astronautene i det ytre rom. Varmt er en understatement! Det tar fyr på siden og flammene lusker bortover den tørre mosen. Men brannmester Absa heller ei kjele med vann på åstedet og Poti trosser varmen og sparker opp en fin liten vollgrav. Nå rigges popcorn i Nordvestterritoriet. Nordlyset skinner som aldri før.   God natt til alle dere der hjemme!   Dag 6 Når villmarka hadde gitt oss det dere trodde var toppen av utsiktspunktet, løfter Den Norske Lavvologe i dag opplevelsene til nye høyder.   Det ble en rolig morgen, og pannekakefrokosten ble først inntatt i 12-draget i gnistrende høstfarger, blå himmel og solskinn som omsider smeltet den tynne isen som hadde lagt seg på vannet i natt. Dagens padleetappe startet med en siste biten av Snare River som slynget seg i smale partier før et lite to meters dropp ut i Indin Lake der kanoene måtte bæres. På dette partiet spottet Mordekai noen ender som ante fred og ingen fare. Poti og Mordekai padlet seg rolig på skuddhold som selveste Davy Crocket og Buffalo Bill. Mordekai ladet hagla og klemte ned tre ender til ellevill jubel. Dagens middag ville bli som ønsket.   Etter en kjapp lunsj på elvebredden ble fiskestengene rigget og innoset i Indin Lake fikk ingen nåde fra Logens fiskeiver. Det ble 2 timer med ekstase, latter, hyl og skjellsord. Det siste i stor grad da Potifar glapp en 5 kilos ørret som Stormester etter 20 minutters kamp hadde fått til land. Men hva gjør vel det når Andy Effer’n Fræm like etter heroisk lander en gjedde på sikkert 7 kilo. Det er nok til alle og alle får fisk. Gjedde, ørret og whitefish i 2-3 kilos klassen landes fortere enn vi greier å sløye og filetere. Til slutt må vi komme oss videre for å finne camp. Med andre ord blir det ikke mange kilometrene padling i dag, og vi er glade for at vi skal hense med sjøfly. Pickup point må trolig endres. Men hva gjør vel det? Dette er livet og vi klarer nesten ikke absorbere alle inntrykkene.   Nå sitter vi rundt bålet, synger sanger fra Logens grønne og skryter høylytt av dagens bragder. Middagen ble som seg hør og bør brystfilet av and til forrett og alt for store mengder ørret og whitefish stekt i folie med smør, krydder og gulrøtter til hovedrett.   I kveld er det litt mildere, men en del vind. I morgen venter Indin Lake og en lang padleøkt på flatt vann. Vi håper på medvind og lite bølger.   Dag 7 Tenk – vi er utrolig priveligert som får oppleve nok en herlig dag i Canadaeventyret.   Et lyst hode blandt logebrødrene foreslo under frokosten at vi kunne forsøke å linke de tre Allyene sammen og heise seil. Banditen var straks i gang med konstruksjonen og ikke lenge etter var en presenning med to stag på plass og Ally-skuta sjøsatt. Fin medvind gjør at de første 5 kilometrene går som en lek! Så stilnet vinden av. Seilet rigges ned og padlingen videre foregår i et drømmelandskap – med blikkstille vann kun avbrutt av fiskevak. Og ikke uventet er fisken bitevillig – så til lunsj fråtser vi av en to kilos whitefish, som gode Mordekai lirket over ripa.   Før lunsj begynte enkelte logebrødre å planlegge middagen – mexikansk gryte stod på menyen, men for Den Norske Lavvologe er det i disse dager kun ferskt kjøtt som gjelder. Og hermetisk corned beef må høflig vike plass for stekte andebryst. Flott levert av Stormester som skjøt to ender på ett skudd i flukt. Og Mordekais fulgemassakre på Indin Lake – fem fugler på fire skudd. 1 brystfileter sklir ned til middag og brødrene dovner hen rundt leirbålet, før litt dessert-popcorn dukker opp servert av Absalomen – popcorngeneralen.   Vi har i dag besluttet å endre pickup point. Vi tar det rolig her på Indin Lake og satser på at Air Tindi har landingstillatelse også her. Nå venter deilige dager med fiske og jakt, kosepadling og leirbål. Og hvem vet – kanskje bjørnefar endelig viser seg?   Dag 8 Nok en ny dag i Canadaeventyret. Guttene våknet opp til en overskyet dag og inntok et pedre pannekakemåltid til frokost. Før ekspedisjonen hadde vi tildels gruet oss for de digre sjøene – som Indin Lake. Med mye vind og bølger vil padling her være et mareritt. Men i dag har det vært blikks tillet på vannet og når i tillegg himlen blir skyfri i løpet av formiddagen, blir padleetappen i dag en ren fornløyelse. Under lunsjpausen slokner flere av gutta i solen før vi padler siste etappe til camp. Nå i kveld har vi også fått servert det råeste nordlyset vi noen gang har sett! Samtidig settes tredje kaffekjele på bålet og ferskt popcorn deles ut. Livet i villmarka er helt til å leve med :-)   God natt fra Den Norske Lavvologe.   Dag 9 Etter en fabelaktig stjerneklar kveld med et nordlys som tok pusten av oss alle forbereder vi oss til en kald natt. Natten ble slettes ikke så kald som ventet. Det spørs om det var varme soveposer som ga feberfantasier til Stormester og Potifar. Vi fikk hvertfall servert de villeste historier om hva som har foregått i drømmene. Levende beskrivelser om Potifar som James Bond og en Stormester som hadde vært så forbannet at han var nær å skyte en av sine nærmeste brødre var morsom underholdning. Etter nok et pannekakemåltid la vi avgårde på Indin Lake.   I dag har vi fått se større områder som har vært utsatt for skogbrann. Det er rart å se hvordan landskap med høstfarger blir plutselig avbrutt med forkullet terreng. Dette gir oss en påminnelse på at ild i naturen er verdt å ta på det høyeste alvor. Ved valg av dagens camp måtte vi vurdere landingsforhold for sjøflyet som skal hente oss om to dager. Vi planlegger en rolig avslutning på turen. Vi finner en flott camp ved en strand som bør passe til nevnte formål. I det vi leter etter camp kommer også regnet. Vi som har vært uforskammet heldig med været på denne turen kunne vel ikke vente annet enn at det måtte komme et regnskyll. Det er nesten sånn at gutta synes det er litt deilig at vi får oppleve dette også. Det bygges gapahuk ved bålet under kyndig ledelse av Andreas. Det er nettopp ved denne seansen dagens action starter. Ved et uhell får Andreas et kutt i fingeren så dypt at vi må finne frem sysakene. Logen er operativ og ser ikke mørkt på en slik utfordring. Under langt fra sterile forhold fører Dr. Orlien nål og tråd på kyndig vis. I lokalbedøvelse får han fem sting og blødningene stoppes. Med forebyggende antibiotikakur håper vi å slippe sårinfeksjon. Hele seansen blir grundig observert og dokumentert av alle brødrene stående på kloss hold.   Nå er middagen fortært med en dessert med kakao, kaffe og den velkjente Haribos Stjernemix. Vi storkoser oss selv om regnet høljer ned. Snart venter soveposen og en lang og god natt.   Dag 10 I dag sov vi lenge, vel vitende om at vi ikke trenger å flytte camp for natta. Det ble en runde yatzi i teltet (der Mordekai trakk det lengste strået) og et par runder logejack, en egenkomponert blackjack-variant med særegenheter som gjør at både Bissamosj og Enernok må ta 10 armhev i teltet. Sånt vekker apetitten og behovet for pannekaker meldte seg. Tønna med mat ble ransaket og vips var frokosten et faktum.   Etter frokost ble det litt slaraffen før vi delte oss i to. Biss, Poti, Absa og Enernok dro ut på disketur, mens Effern og Mordekai holdt campen varm. Etter en stund ble det liv på fjorden. Gutta fant seg en renne full av rugger i verdensklasse. På vei tilbake til camp huker Bissamosjen på en feiting som ikke gir seg uten kamp med det første. Heroisk kamp og flere utras etter må beistet til slutt gi tapt for overmakten. Det blir jubel og ståhei og ville gjetninger om størrelse og kilo. Selv i en ydmyk og nøktern gjeng som Den Norske Lavvologe er det ikke fritt for at det blir overdrevet litt når kiloene skal gjøres regnskap for. Men at vi snakker stort og tungt er et faktum vi våger å stå inne for, helt uten jugekort og kniver i hjertet.   Apropos kniver står det godt til med den nysydde Effern-Fræm. Han er godt fornøyd med behandlingen fra leirens to leger, selv om det å sitte på sidelinjen når det skal gjøres praktiske ting er en uvant rolle for’n. Det varer nok ikke lenge før han er oppe å modifiserer ting i kjent Mac Gyver-stil igjen.   Vi pakker Ally-kanoene sammen på stranda og stemningen skifter litt. Det er ikke til å komme unna at eventyret nærmer seg slutten. Utstyret får sin etterlengtede pleie og mattønnene renskes for søppel og rask.   Så går gutta i gang med å hugge et kjempetre. Leirkvelden skal krones, ballader synges og minnene skal minnes. Det har vært et vanvittig eventyr. Vi har kjempet i strykene mot overlegene vannmasser. Vi har padlet enorme sjøer med havblikk og kveldssol. Vi har ledd, vi har blødd og vi har kost oss som gjedder i sivet. Det er kun savnet etter alle vi elsker der hjemme som holder oss tilbake fra å bli her i villmarka, som seks barnslige einstøinger med en dyp tilfredshet og jubel i brystkassa – det er godt å levva!   At mesteparten renner ut av kjelen og rett i bålet spiller ikke så stor rolle.   Akkurat nå er det oss, kjempebålet, vinden og lykken.   I morgen setter vi kursen mot Yellowknife. Sjøflyet henter oss etter planen kl.12. Kjære alle dere som bryr dere, og som følger med oss: snart kommer gullet hem. Vi gleder oss til å se dere, klemme på dere og drømme nye drømmer med dere. Med Canada i hjertet er vi seks gutter her som ivrer etter å fortelle etter alt vi har sett og opplevd. Seks gutter med trua på framtida.   God natt!   Dag 11 Dagen som vi alle trodde skulle bli en trist avreisedag, ble som dagene flest i Nordvestterritoriet: en fest med nye overaskelser. Mens vi sto og ventet på sjøflyet kom elgen Helge til syne ut av skogen på andre siden av vannet. Helge satte kursen direkte mot camp for å la seg avbilde. Det var et vakkert bilde å se syv-tagger’n svømme over Indin’ før han poserte i vannkanten på vår side. Helge takket for seg og dro tilbake, samtidig som lyden fra Cessna Caravan-flyet kunne høres gjennom det tykke skylaget som lå over oss. Piloten måtte sirkle noen runder rundt oss før han fant en luke i skylaget, før han landet mesterlig og bakket inn på stranden der vi hadde plassert alt utstyret. Vi fylte pongtongene med bagasje og gjorde pungtongene klare for flyturen tilbake til gulkniven.   Den Norske Lavvologe takker for eventyret denne gangen og ser frem til de neste års turer og nye ekspedisjoner.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

One response to “Snare River, Canada”

  1. Hortense says:

    What this means is the fact that you should obtain them one at the same time to
    construct on since in this manner the price will stay at
    its base for every purchase.

Leave a Reply to Hortense Cancel reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *